16. desember var vi ti stykker som forlot regnværet her hjemme og satte kursen mot sydligere strøk, nærmere bestemt Gran Canaria. Etter 4-5 timer flyreise og 1 times bussreise ankom vi hotellet i Puerto Rico hvor vi skulle tilbringe 1 uke. Etter å ha fått noen klatretips på kvelden fra et par som allerede hadde vært der nede en uke, dro vi søndag morgen til Tamadaba som lå 3-4 timers kjøretur unna på en svært svingete vei.

Lars hadde vært her før og kunne villede oss frem til rutene. Det var flere hundre ruter her, men vi nøyde oss med å prøve et titalls av dem (gradering fra 5 til 7). En del av feltene var dessuten svært ufremkommelig for oss som ikke var lokalkjent.

Mandag forsøkte vi et klatrefelt som lå nede i en kløft. Lars hadde vært her før og skrøt av rutene her. Vi ble møtt av noen illsinte bikkjer da vi hadde parkert bilen, men inntrykket bedret seg da vi kom frem til feltet; her var det ruter for enhver smak av forskjellig vanskelighetsgrad (fra 4+ til grad 8). Det var også mulighet for å slikke litt sol, og hengekøya som Oddvar hadde med seg ble populær.

Tirsdag skulle vi ha en hviledag og dro ned på stranda for å slappe av. Jeg hadde akkurat rukket å blåse opp mitt selvoppblåsbare liggeunderlag da det begynte å regne. Typisk!! Dermed ble vår deby på stranda noe kortvarig, og vi endte opp med å dra på shopping i Las Palmas i stedet.

Onsdag dro vi tilbake til kløfta og klatret. Jeg merket at tærne og fingrene hadde hatt godt av en hviledag, og nå var det virkelig gøy å klatre. Jeg merket også fremgang fra sist vi var her, og det er jo alltid motiverende.

På vei hjem dro vi innom en klatrebutikk hvor vi kom i kontakt med en lokal klatrer som var villig til å vise oss rundt. Vi avtalte å møte ham neste morgen for å utforske et nytt klatrefelt. Neste dag var ikke værgudene på vår side. Vi hadde jo hatt en del små regnbyger i løpet av oppholdet, men dette var den eneste dagen som ble noe amputert p.g.a været. Den lokale helten som hadde tatt oss med hit hadde tydeligvis peiling på klatring og viste oss entusiastisk noen av rutene sine. Han hadde et eget prosjekt som han starta på etter å først ha røyka hasj. Det var ingen av oss som var fristet verken til å røyke eller til å prøve prosjektet hans.

Fredag dro vi til et nytt klatrefeltet og denne gangen var heldigvis værgudene snillere mot oss. Vi hadde fint vær hele dagen, og fikk faktisk solt de bleke kroppene våre litt også. Klatring i skyggen hadde ikke akkurat bidratt til at vi ble sydenbrune.

En perfekt avslutning på denne fine klatreuka hadde jo vært en tur i badeland som det faktisk fantes 3 stykker av; det ene større og bedre enn det andre. Jeg synes å erindre at badeland ble foreslått, men av en eller annen merkelig grunn ble det ikke noe av. Isteden ble det en liten tur på stranda for å ta en liten dukkert.

På kvelden ble det en aldri så liten bytur ned i sentrum før vi gikk de 583 (NB Morten!) trappetrinnene opp til hotellet igjen.

Alt i alt var dette en svært vellykket tur som frister til gjentagelse. Selv om det kanskje ikke er det «vanlige» folk forbinder med ferie; opp tidlig om morgenen, klatring hele dagen, og så tidlig i seng, så tror jeg alle syntes dette var en glimrende ferie. Jeg kunne i alle fall ikke forestille meg noen bedre måte å utnytte den siste uka før jul på enn å dra på klatreferie til Gran Canaria. Vi fikk kanskje ikke den helt store julestemning etter oppholdet, men personlig syntes jeg det var deilig å slippe alt førjulstresset og heller slappe av i en klatrevegg.