Ny friksjon

Årgang 7. Nr. 2 2001

Utgitt til alle medlemmer i Hedemarken Klatreklubb.

Utgave nr.2 .2001

I redaksjonen denne gang:

Jorid Lothe, Svein Bjørtomt

Lederen har ordet

Med dette ønskes en god jul til alle, og vell møtt til åpningen av Espern klatresenter 12. januar.

Og PS; det foreligger allerede planer for byggetrinn to med buldrerom og egen barneavdeling. ( Lars H. ønsker litt praksis, og er frivillig barnehageonkel hver tirsdag)

Å bygge en klatrevegg.

Organisering og sikkerhet

Når det gjelder sikkerheten må vi alle passe på. Det er en ganske stygg ulykkesstatistikk i inneklatring. Dette gjelder særlig sikringsarbeidet og at den som sikrer blir forstyrret, eller ikke har en klar kommunikasjon med klatrer. Vi må derfor ha en godkjenningsordning for de som klatrer, slik at vi prøver å unngå ulykker i veggen. Der er vi alle ansvarlige for å passe på hverandre. Godkjenning av klatrer vil for eksempel være at vedkommende viser nødvendig kunnskaper, eller har papirer på godkjent kurs. Ansvarshavende har fullmakt til å godkjenne en klatrer for EN kveld, for endelig godkjenning må dette godkjennes av styre(sikkerhetsansvarlig?). Når det gjelder nybegynnere kan det bli litt større problemer. I utgangspunktet kommer vi til å legge opp til et 12 timers nybegynnerkurs en gang i måneden, slik at klatre interesserte kan melde seg på dette kurset. Det er ikke noe problem at venner/kjente blir med å klatre, men de har IKKE lov til å sikre hvis det ikke står en klatregodkjent ved siden av og passer på.

Hvordan dette blir lagt opp helt konkret vil være avgjort til åpningen av veggen. Det er fint om at alle som har innspill til dette, eller andre ideer for hvordan dette kan løses, tar kontakt med meg. Nå kan vi glede oss over en flott klatrevegg med 24 klatreruter. Vi må alle arbeide sammen for å skape et så hyggelig OG sikkert miljø som mulig.

Nagla til veggen

Det er nå i alt 24 ruter med vanskelighetsgrad fra det enkle til det langt mer avanserte. Veggen varierer fra rett vegg til ganske overhengende. Den ene veggen skulle opprinnelig være buldrevegg, men ble bygget i full høyde. Denne veggen er fin for nybegynnere, barn og folk som er i dårlig form, og vil for det meste trolig bli brukt til topptauing.

Første arrangement i veggen

Alle var spente, både medlemmene som skulle sikre og ikke minst de mange unge som skulle prøve seg for første gang i en klatreveggen. Det var mange innsatsfylte ansikter å se og selv om ikke alle kom helt opp denne gangen virket det som de syntes det var spennende. Til sammen var det rundt 20-25 stykker som var der for første gang. Forhåpentlig vis ser vi noen av dem seinere gjøre nye forsøk i veggen. Det var viktig at folk fikk prøve seg, samtidig viste vi nok en gang at vi kan arrangere ting og at klatring er noe som kan pirre mange.

Halvor Dannevig, en av våre medlemmer som bor i Bergen og er vant til bra klatremuligheter innendørs, utalte at han syntes veggen var blitt flott. Han fikk til og med tid til å skru opp ei ny rute der.

Når det gjelder arrangementer i veggen er flere ting avholdt allerede og flere vil det bli. Det kan bli mye å gjøre med å organiser disse. Til det trenger vi hjelp og alle som føler seg kallet kan ta kontakt med styret

Endelig åpning

Ny tur til Yosemite

Vi tok tog og buss opp til Yosemite og bodde i camp 4. Vi betalte for en person og lå tre i teltet, det er vanlig måte for klatrere å bo på i denne campen. Det gjør det til en camp med ok pris og litt spenning hver gang oppsynsmannen kommer for å sjekke teltet.

De første dagene gikk med til å lete i søpla etter tomflasker, (vi trengte flasker til 70 liter vann), se på ruta, handle mer klatreutstyr, beregne og kjøpe inn mat og snop til veggen. Ruta vi ville klatre var Mescalito, ei rute på 28 taulengder, circa 900 meter lang, gradert A3. Vi regnet med å bruke 7 dager.

Første dagen bar vi utstyret opp til vegen og klatret de to første taulengdene. Jeg fikk æren av og begynne, det var en knallstart, første taulengden trengte man bare sky hook og noen forlengere til noen bolter, og en halvstor friends. Friends- plasseringen var ikke av de beste, bare to kammer var i kontakt med fjellet. Vi psyket oss opp, og moret oss på veien oppover, hele tiden var det noe artig klatring med hooking, lange pendel travers, korte run outs, tynne riss og gamle kopperheads, partier med tynne og litt løse flak, men aldri verre enn at man fikk inn en god sikring en gang i blant. Tore ble en reser på pendeltraverser. En virkelig pendeltravers var på 14 taulengde. Der begynte Tore med å klatre opp på skrå til venstre, så firte jeg han ca 10 meter ned fra siste sikring, og han begynte å løpe frem og tilbake. Han løp bortover og kastet seg til et hjørne der han etter et par forsøk klarte å henge og legge inn en sikring.

På femte dagen oppdaget vi at vi hadde regnet litt feil med mat, og den tiden vi kom til å bruke slik at vi de to tre siste dagene måtte halvere maten.

Da ble det bare en halv porsjon kornblanding med tørrmelk til frokost, en 65 grams sjokolade til lunsj, og halv boks med pasta bolognese og en bagels til middag. Heldigvis drakk vi ikke så mye som vi hadde tenkt, slik at vi hadde mye vann igjen. Da var det ikke noe krise selv om vi hadde lite mat. Vi hadde også glemt igjen all snopen, som var to poser potetgull. Vi fant også ut at grunnen til at vi ikke hadde ekstra mat var for å spare penger, men det angret vi på.

Da vi kom opp ca kl 24.00 på natten etter en lang dag, var det kjempedeilig å gå normalt igjen. Vi sov på toppen til neste dag. Vi syntes det var den beste storveggs ruta vi hadde klatra, spesielt Tore siden det var hans første storvegg, men jeg synes også ruta var spesiell, artig med mye forskjellig klatring på den vanskelighetsgraden vi trivdes med.

Senere på turen gjorde vi litt friklatring og var noen dager i SF der vi bodde hos søstera til ei som hadde gått i klasse med Tore for noen år siden.

Yosemite er en av de aller best plassene for å klatre storvegg, været er stabilt, det er kjempemange klatrere der, fjellet er fast og det er mye bra borrebolter. Yosemite er også en fin plass for friklatring med mange fine riss, som USA er kjent for.

Unge klatretalenter i Bergen

Ungene fyker opp de bratteste overhengene i klatreveggen som edderkopper. Mange av ungene klatrer ruter som andre klatrere i hallen kan streve lenge med.

Bergen Klatreklubb har hatt egne barnegrupper i halvannet år. I høst har det svært populært å være med. Nå er de rundt 30 unger mellom 10 og 14 år spredt på tre grupper. Hver gruppe har klatring en ettermiddag i uka. Gruppene er fulltegnet, så de som har villet være med har måttet sette seg opp på venteliste til over jul.

Innendørsklatring er populært i Bergen, men få konkurrerer i aktiviteten. I følge gruppeleder Lars Gudvang fra Bergen Klatreklubb er er intensjonen med tiltaket at flere barn skal få muligheten til å drive med klatring, og ikke noe forsøk på rekruttering av fremtidige konkurranseklatrere.

"Dette er bare for lek og moro, jeg presser ingen til å klatre vanskeligere enn de vil selv", sier han, og føyer til at mange av ungene er blitt svært flinke til å klatre.

Den som klatrer overlater mye ansvar for sikkerheten sin til den som står å sikrer klatrertauet. Hvis tauet glipper når klatreren faller kan det fort skje et uhell. Lars er allikevel ikke redd for å la ungene sikre hverandre.

"De er svært bevist på det de holder på med og flinke til å gjøre som de skal", sier han. Og det er tydelig at ungene har kontroll. De håndterer utstyret på rutinert måte. Hilde og Miriam har full tillit til hverandre.

"Vi stoler veldig på hverandre fordi vi bestevenninner" sier Hilde bestemt. Nå er det hennes tur til å sikre Miriam. Miriam knytter seg inn i tauet med en åttetalsknute, Hilde passer på at hun gjør det riktig. Så fyker Miriam oppover veggen, mens Hilde sikrer. Det tar ikke lange stunden før Miriam er oppe, og da firer Hilde henne ned igjen.

"Jeg synes det er gøy å klatre, og så får jeg litt utfordringer", sier Hanna Rognen Midtby (12). Hun har klatret i snart to år, og har rukket å blitt en dyktig klatrer. Rutene hun klatrer er ikke av de enkleste på veggen. Like fullt smyger hun seg opp den gule glassfiberveggen med elegante bevegelser. Det er tydelig at dette er noe hun har gjort før. "Jeg bruker gjerne å klatre flere ganger i uka", sier hun og forteller at hun også har vært og klatret i Italia. Hanna sier hun ikke er noe særlig redd for å falle når hun klatrer. Men hun har prøvd det. "En gang falt jeg nesten to meter, det var litt ekkelt", sier hun. Men det later ikke til at tanken på det plager henne der hun utfolder seg i veggen.

OPPFORDRING

TIRSDAGSKLATRING/P> Tirsdagsklatringen har stått på programmet i 4 år. Dette vil vi fortsette med også nå med den nye veggen på plass. Men i tillegg vil vi ha oppe hallen torsdager fra klokka 18.00 til 22.00. Mange nybegynnere kan få prøve seg på kursene som vil bli arrangert, og innflyttede klatrere kan bli kjent med klatrere fra hedemarken.

ÅRSMØTE

RYKTE I

Margit Holten som er kjempegod til å klatre og som snart blir eier av nytt tau, truer med å slutte. En søndag i begynnelsen av desember skulle hun til og med prøve å selge utstyret sitt. Vi sier som han Solan kunne ha sagt: Itte gi deg, Margit!

Ny Friksjon følger saken.

Ole Bjørnar kan mer ennå å klatre i fjell. Til sommeren skal han spille hovedrollen i større lokal musikal i Stange.Kvennstuguteateret setter opp " ". Der skal Ole Bjørnar spille… Det betyr at vi tar en klubbtur dit for å vurdere lederens talenter.

Søndag 16. desember dro en innbitt gjeng med klatrere til Tenerife. Det var ti stykker og alle så frem til en glad førjulstid i varme og sol, vekk fra deilig norsk vinter med snø på trær, fem minus og sol.

Utvalget av klatreutstyr er foreløpig relativt beskjedent og jeg ber, som eneste ansatte i butikken med klatrekompetanse, om råd og hjelp fra dere i klubben. Dette da "klatreavdelingen" stor grad er ment som et tilbud til dere. Noe jeg f.eks lurer på er hvilke produkter/merker dere ønsker at vi skal ta inn/ kunne bestille? Foreløpige importører vi benytter oss av er Axon og Stibolt, (jeg håper det er noe å finne for enhver smak og lommebok hos disse). For at utvalget skal bli større er vi avhengige av interesserte kunder.

I forbindelse med åpningen av Espern klatresenter håper jeg at klubben og butikken kan utarbeide en avtale som kan komme både klatrere, nybegynnere og butikken til gode.

Hvis man skal begynne å klatre vil man trenge følgende utstyr: Tau, sele, hjelm, skrukarabiner, taubrems og klatresko. I tillegg kan det være lurt å anskaffe seg en kalkpose og kalk.

Noe som kan lønne seg når man skal kjøpe en startpakke er å være to personer, eller ett taulag som det kalles. Disse to deler på tauet, ellers har de separat utstyr.

Her kommer forslag på hva en slik pakke bør inneholde:

Pakke for 2 personer; samme som for 1pers, men med 2sett av alt og bare 1 tau. *2 Pris: 6256,- eller 3128,-på hver.

*1 En oppgradert pakke med 60m tau, lettere hjelm og mer avanserte sko: 650,- i tillegg.

*2 En oppgradert pakke for 2 med tilsvarende utstyr som i *1: 1100,- i tillegg.

Merker i pakken: Camp, Edelrid og Red Chilli

Jeg tar gjerne imot kommentarer til dette. Min e-mail: pdan@frisurf.no

Oppsummering av noe av aktiviteten i året 2001

Andre ting som styret har gjort i året som har gått er:

Årsmøte og to styremøter, men flere hundre timer dugnad.

Kontinuerlige møter i prosjektgruppa.

Det er avhold to nybegynnerkurs i år med Morten Sandbakken som kurs ansvarlig.

Flere benyttet vinteren til å klatre på is. Blant annet har Lars , Eline, Andre og Fredrik klatret is på Rjukan et par ganger denne vinteren.

I pinsen i år var det fire stykker fra klubben som dro til Gøteborg på "Climb in" festivalen, en klatrefetival med konserter og mye morro. Det ble noe klatring i Bohuslèn også selv om været ikke var helt bra.

Flaggsvaet og Tintonfeltet i Etnedal ble besøkt 6.mai i flott vår vær av seks medlemmer i klubben.

Tradisjonen tro dro en gjeng til Nissedal på tur 17. mai helga. Det ble en fint tur, men den andre "faste" turen klubben har til Hurrungane i august ble det ikke noe av på grunn av dårlig vær.

Yosemite, Lars Haugen har vært der før og i år var han på plass igjen med Tore Bjørnstad og Lars Åge Westgård. Det er spennende med folk som reiser utenlands.

Forøvrig har Lars lagd en flott rute på Kjosberget som ligger på 7-tallet. Han har ikke ledet den ennå, men han har mistanke om at det er det andre som har gjort. Skyldige kan melde seg.

Andre arrangement:

Klubben har sikret barn fra Stange på Tangen.

Klubben har utført dugnad for HOA i Vikingskipet.

I veggen er det arrangert klatring hver tirsdag, det har vært klatring for barn i "Rusfriuka" og blant annet et arrangement for Ahlsell.

Denne lista over turer og bestigninger er ikke fullstendig. Det hadde vært fint om folk sier ifra om turer, nye ruter eller andre ting dere driver med til styret eller redaksjonen slik at andre kan få høre hva dere driver med! Det var en oppfordring til alle.

Ha ellers en riktig god jul!!!!