Ny tur til Yosemite

I slutten av august dro Tore Bjørnstad, Lars Åge Westgård og jeg til USA for å klatre El Cap. Vi fløy fra Gardermoen til San Fransisco, der vi bodde to netter på Europen Gest House. Tore og Lars Å var ute og sjekket de forskjellige kveldstilbudene. Senere fikk vi høre at der vi bodde var en av de dårligere plassene i SF, og at det ikke var så lurt og gå ut etter at det ble mørkt.

Vi tok tog og buss opp til Yosemite og bodde i camp 4. Vi betalte for en person og lå tre i teltet, det er vanlig måte for klatrere å bo på i denne campen. Det gjør det til en camp med ok pris og litt spenning hver gang oppsynsmannen kommer for å sjekke teltet.

De første dagene gikk med til å lete i søpla etter tomflasker, (vi trengte flasker til 70 liter vann), se på ruta, handle mer klatreutstyr, beregne og kjøpe inn mat og snop til veggen. Ruta vi ville klatre var Mescalito, ei rute på 28 taulengder, circa 900 meter lang, gradert A3. Vi regnet med å bruke 7 dager.

Første dagen bar vi utstyret opp til vegen og klatret de to første taulengdene. Jeg fikk æren av og begynne, det var en knallstart, første taulengden trengte man bare sky hook og noen forlengere til noen bolter, og en halvstor friends. Friends- plasseringen var ikke av de beste, bare to kammer var i kontakt med fjellet. Vi psyket oss opp, og moret oss på veien oppover, hele tiden var det noe artig klatring med hooking, lange pendel travers, korte run outs, tynne riss og gamle kopperheads, partier med tynne og litt løse flak, men aldri verre enn at man fikk inn en god sikring en gang i blant. Tore ble en reser på pendeltraverser. En virkelig pendeltravers var på 14 taulengde. Der begynte Tore med å klatre opp på skrå til venstre, så firte jeg han ca 10 meter ned fra siste sikring, og han begynte å løpe frem og tilbake. Han løp bortover og kastet seg til et hjørne der han etter et par forsøk klarte å henge og legge inn en sikring.

På femte dagen oppdaget vi at vi hadde regnet litt feil med mat, og den tiden vi kom til å bruke slik at vi de to tre siste dagene måtte halvere maten. Da ble det bare en halv porsjon kornblanding med tørrmelk til frokost, en 65 grams sjokolade til lunsj, og halv boks med pasta bolognese og en bagels til middag. Heldigvis drakk vi ikke så mye som vi hadde tenkt, slik at vi hadde mye vann igjen. Da var det ikke noe krise selv om vi hadde lite mat. Vi hadde også glemt igjen all snopen, som var to poser potetgull. Vi fant også ut at grunnen til at vi ikke hadde ekstra mat var for å spare penger, men det angret vi på.

Da vi kom opp ca kl 24.00 på natten etter en lang dag, var det kjempedeilig å gå normalt igjen. Vi sov på toppen til neste dag. Vi syntes det var den beste storveggs ruta vi hadde klatra, spesielt Tore siden det var hans første storvegg, men jeg synes også ruta var spesiell, artig med mye forskjellig klatring på den vanskelighetsgraden vi trivdes med.

Senere på turen gjorde vi litt friklatring og var noen dager i SF der vi bodde hos søstera til ei som hadde gått i klasse med Tore for noen år siden.

Yosemite er en av de aller best plassene for å klatre storvegg, været er stabilt, det er kjempemange klatrere der, fjellet er fast og det er mye bra borrebolter. Yosemite er også en fin plass for friklatring med mange fine riss, som USA er kjent for.