Sissel Pedersens reisebrev fra Yosemite

Fredag 11.oktober startet jeg den lange reisen fra Gardermoen til San Francisco. Reisen tok meg hele 28 timer, så jeg var ganske sliten da jeg endelig satt i taxi på vei til hotellet mitt sammen med 2 amerikanske jenter som skulle til samme område. Bråvåknet imidlertid idet vi nærmet oss hotellet til de to jentene. De begynte å hyle og skrike over beliggenheten til hotellet. Det var tydligvis en pornokino like ved hotellet deres. Skjønner ikke hvorfor de ikke kunne nøye seg med et kraftuttrykk som eksempelvis "Fy fasan" isteden for å rope " Oh my God" i det uendelige.

Etter 6 timers søvn på hotellet var jeg klar til å reise til Yosemite nasjonalpark. Ble fortalt at det var "about 1 mile (1,6km)" til busstasjonen, noe som tok meg 5 minutter å gå med oppakning. I Merced hvor jeg skulle bytte buss skulle jeg bare løpe en rask tur til en sportsbutikk for å kjøpe liggeunderlag. Fikk beskjed om at nærmeste sportsbutikk var "about 1 mile" og regnet med at det var en kjapp løpetur. Det tok meg 45 min tur/retur og det var såvidt jeg rakk bussen inn til Yosemite som går hele 3 ganger om dagen. Har lært meg til å ikke stole alt for mye på avstandsbedømmelsen til folk……………

Vel fremme i Yosemite ble jeg møtt av Lars og Eline, og ble geleidet til Camp 4 hvor Halvor og Vidar var i full gang med matlaging (Til de som kjenner Lars; ja, det var pasta-kjøpt på "Pay less"). Det var veldig godt!!

Våknet den første morgenen av at en som hadde deltatt i Vietnam krigen instruerte barna sine som om det var en militærleir. Sønnen på 3 år klaget over at han frøs, men fikk bare beskjed om at på camping så fryser alle sammen; slik er det å campe. Dattera hans på 6 år var heller ikke helt fornøyd med campinglivet men fikk bare til svar "when I was in Nam…….. then……….".

Etter å ha kommet seg opp av soveposen og fått i seg noe varmt å drikke var jeg klar for klatring. Jeg og Eline klatret en rute som var gradert til 5.7. Jeg trodde den skulle være lett å lede men fikk litt problemer underveis. I Yosemite er det stort sett sprekker du klatrer i og det var uvant med "jamming" hvor du plasser hender og føtter inni sprekkene og stoler på at de sitter. Etterhvert gikk det bedre. Den fineste turen var opp til "Half Dome" som er det mest kjente fjellet i " Yosemite Valley" bortsett fra "El Capitan". Turen tok ca. 11 timer tilsammen og da fikk vi sett mye av dalen og klatret 7 taulengder. Ellers klatret vi en fin rute som het "Nut cracker". Overhørte noen amerikanere som snakket om denne ruta i Camp 4. Da hørtes den veldig ekstrem ut. Det var særlig et flytt som skulle være helt rått. Må innrømme at dette flyttet ikke svarte helt til forventningene.........amerikanerens fremstilling var en smule overdrevet, men det er iallfall underholdene å høre om andres turer på kvelden når alle samles i Camp 4.

Fikk også gått noen fotturer rundt i dalen men har veldig mye ugjort så jeg må nok tilbake en gang. Har kjøpt meg en bok om storveggsklatring i Yosemite så jeg har noe å dagdrømme om............

Ellers så har jeg sett bjørn for første gang fritt i naturen. Jeg hadde nesten gitt opp å få se bjørn når jeg satt på bussen ut av Yosemite, da det plutselig dukket opp en brunbjørn i veien som løp ved siden av bussen et stykke før den stakk til skogs. Var jo ikke helt det samme som å kunne se en bjørn mens du selv er på tur, men det var iallefall veldig trygt å se på den gjennom et bussvindu.